.

.

Denne en høsthelg og en hyllest, badet i sommerens lånte siste fjær…

.

For sommeren gav oss med denne helgen et varmt og deilig farvellkyss. Et solfylt og hjertelig tusen takk, mvh sommeren som har vært. Et farvellkyss på overtid, ment som både et energikick av en påminnelse, et energi-innskudd til minnebanken. Men også som en potensiell og lengtende forventingers høst-melankoli, minne oss om magien og kraften i fremtidsmulighetenes landskap som venter oss der bortenfor, langt der fremme helt i enden, i lyset i enden av tunellen, denne vintertunellen som vi nå er på full fart inn i…

.

Sommeren fra fortiden ønsker sårt å lyse opp over oss med dens minner, mens vi helt tilstedeværende i nuet lever vinteren igjennom, kan varme oss på magien og fantasien om sommeren av fremtiden.

.

.

.

.